Arbouretum vs. Heavy Glow

Det er hardt tunge blues som er syltetøybasert, med mørk og grumsete utforskning i psykedelia, og så er det stram, fartsfylt blues. Vi fikk dem begge i dag. Den ene er som Led Zeppelin 1, den andre er som “inn gjennom døren.” Og jeg elsker dem begge, av forskjellige grunner.

La oss starte med de mer tilgjengelige av de to. Heavy Glows siste samling av tre-til-fem minutter Pengene mine/og jeg fikk ingen grunn til å gi. ” Trenger du å vite mer enn det? Jeg tror ikke det. Men i tilfelle du gjør det, vil jeg fortelle deg at sangen “Collide” helt sparker rumpa. Nei, det løper over rumpa som et tog. Så tar den opp og løper over den igjen.

Kollidere

Alle pengene mine

På den andre siden av denne mynten er “Epic”, vidtrekkende Arbouretum-album, “The Gathering”, som No Song klokker inn på under 4 minutter og flere strekker seg forbi syv. Det meste av tiden, hvis du forteller meg at en sang er mer enn fem minutter lang, vil jeg spørre om det er Roger Waters eller Iron Butterfly. Noen mennesker trenger så mye tid til å si hva de trenger å si, men de fleste gjør det ikke.

Arbouretum få mest mulig ut av hvert sekund. Det er tungt, dyster rock i tradisjonen til Black Sabbath og Jethro Tull (ingen fløyte, skjønt), og alle de tunge 1960-tallene. Er det “syltetøy” musikk? Ja, men bare på den måten som Black Mountain lager syltetøymusikk. Det er ikke lenge eller nudler, den er bare full av muskuløs lidenskap. Det kan skremme deg kvinne, men det er mektig stort.

Ødelegger for å redde